Swimmin' with the sharks, yeah?

Hei og hopp alle godtfolk!

Vi er naa paa vaar nest siste dagpaa Koh Tao. Vi kom hit ved godt mot og i den tro at vi studenter takler alt saa lenge det er billig. FEIL.


Kristin demonstrerer de fantastiske fasilitetene ved vaar "student-bungalow"

I haap om aa spare noen usle baht tok vi inn paa en bungalow uten Air Condition. Men etter tre netter i 90 varmegrader (til sammen), fikk det vaere nok. Vi kunne ikke bo paa AC Resort uten AC. Derfor maatte vi krype til korset og innse at studentlommeboken bare ble noedt til aa taale et par netter til 100 kr natten. Soevn er viktig.


Nytt rom med nye fasiliteter. Kristin stod lenge under Air Condition den dagen si!

Etter to dager med dassing paa stranden og pleiing av sykdommer,maatte noe skje. Motorsykkel-tur woot woot! Selv om oya kun har maks tre kilometer asfalt, leier de ut motorsykler, eller scootere, overalt. For 30-40 kr fikk vi to sykler i et helt doegn, og rundet oyas asfalterte veier. Nicolay, med sertifikat til 50 kubikk, satte av gaarde paa en 110 kubikker med fire gir. Tjolihoo det gikk unna! Yngvild kom prompende bak paa en stusselig femti-kubikker. Kristin var ihuga passasjer - med hjelm vel og merke, mamma Karen!



Ingen motorsykkel-tur uten hjelm! Yngvilds hjelm var stoerrelse XXXLarge.




Obligatorisk utsiktsbilde over Sairee Beach.


Svalestup etter en stoevete/humpete scooter-tur til Mango Bay.

Alle tre har de siste dagene blitt gradvis finere i formen, og mednoenlunde kontroll over tarmsystemet la vi ut paa dagstur. Til vanns! Snorkel, dykkemaske og svoemmefoetter var paa menyen.



Yngvild er klar for snorkling i thailandsk farvann.



Strike a pose beneath the surface.



Nytt profilbilde paa facebook kanskje? Bildet er tatt i 1995.



Yngvild svoemte dypt!!!!



Kristin danser robotdansen med smaafiskene. Fiskene steamet rundt den hete dansen.



Fisk. Og koraller.



Nicolay skrubbet seg paa et korallrev i jakten paa fisken til hoyre.



Undervannskamera er sykt toeft.



Yngvild forsoekte aa beskytte seg mot de doedelige solstraalene...


...men forgjeves! Yoghurt Spa Treatment maatte til. Kristin i en kritisk fase av kuren.


Rumpe som rygg fikk smake yoghurten den dagen ja!

Prdaiizzah!

Da m vi beklage vr manglende oppdateringav bloggen. Vi hadde leserrekord p forrige innlegg, s vi skjnner at dere er lystne p mer!

Siden sist har det skjedd en god del. Men en ting er i hvert fall sikkert: Vi har fortsatt diar! - Og vi drar stadig p oss nye sykdommer som vi smitter hverdandre med.

Vi har vrt i Hua Hin i et par dager der vi s mye "thai love". Litt kos mellom 60 r gamle vestlige menn og 15 r gamle thai damer kke grnt! Vi skulle spare hver krone vi hadde og bodde p verdens drligste hostell. Plankemadrasser p gulvet og bare en skillevegg til do (vre intimgrenser er p et helt annet niv enn fr.)

Vi tenkte vi skulle oppleve litt utenom det vanlige og betalte skammelige 300 kroner for "Hua Hin Adventure park" og et apetempel der man gikk en lang trapp, ble sliten og det ikke eksisterte noen do (essensielt for vre utflukter).
Derimot var det Mc Donalds der!!!!!!! Sm gleder.

Jaja, n er vip Koh Tao - en liten y p stkysten av Thailand. Dette er virkelig paradis og her har vi tenkt vre en liten stund. Vi skal leie scooter og kjre ya rundt, kjre bt rundt ya og snorkle med skilpadder, hai, morsomme nemofisker etc. Forhpentligvis skal vi oppleve nattelivet her, s fort disse sykdommene legger seg. Nicolay er ved godt mot da han har vrt hos helsesster og ftt en fem dagers kur med antibiotika, syv dagers kur mot oppkast og en tre dagers kur mot kvalme.


Vi bestilte 2.klasse p toget fra Bankok til Hua Hin og var i den tro at vi fikk AC og egne senger. FEIL.


P stranden i Hua Hin kom det plutselig en elefant gende.Kristin matet den med bananer.


En ny type spa der man putter fttene i et stort basseng med sugefisk som spiser dd hud. Helt dryt, og sykt ekkelt.


Det ser lovende ut. Det var det ikke.


For 300 kroner skulle vi hvert fall ha nye kuuuule bilder til bloggen!


Yeah


Yeah


Mens Nicolay ligger p rommet har Kristin og Yngvild det gy med det vanntette kameraet p stranden.


Yngvild driver thai-chi i solnedgang p et lavt niv.


Kristin p et litt hyere niv.


Vi drikker "lassie" hver dag. Det er godt. Kanskje ikke for magen men...

Diare og vannkrig

De siste dagene i Kathmandu ble tilbragt i sengen saa null interessant derfra. Vi anbefaler ingen aa vaere et reisefoelge paa tre der alle har magasjau. Nok om det.

Flaks for oss hadde Kilroy merkelig nok fikset business til oss fra Kathmandu til Dehli. Lounge med gratis mat og en helt fantastisk flytur. Vel fremme i India maatte vi belage oss paa 8 timers flyplass-danking. Hvis noen lurer har alle tre testet doene paa Dehli flyplass ca 12 ganger. Hver.Ikke test rompespyleren, detblir saart i lengden.

Naa har vi endelig kommet til Thailand. Her har vi sovet bort hele dagen og proevd aa bli kvitt diverse sykdommer. Det funket ikke.

Da vi bega oss ut i gatene for aa ta en kikk, endte vi opp i roedskjortenes hovedkvarter. Hyggelig gjeng. Vi snudde fort for faa litt roligere forhold og endte opp midt i den thailandske Sonkran-feiringen (Nyttaarsaften i Thailand feires i tre dager med vann og kalk). Vi kunne derfor ikke vaere noe daarligere, la igjen sykdommen hjemme og gikk til innkjoep av de stoerste monstrene av noen vanngevaer. Yippie ka yey, mothafucka.


De norske marinejegerne


Nicolay viste en ny side av seg selv med et vaapen mellom hendene. Hvorfor han plutselig er i bar overkropp vet vi ikke helt.


Slik ser det ut i gatene i tre dager.







Hiver'u p en nepp'aleser til?

I gr var vi turister. Vi s Kathmandus helligste sted, Pashupatinat. Her kremerer hinduene slektningene sine. De har ogs et hospital hvor de som er syke venter p d. Hvis medisinmennene fler at det kanskje bare er fem minutter igjen til du kan si takk og farvel, da tar de med de dende ut p trappa med direkte innsyn fra tempelet. Hvis du klarer d der, ja da erru jaggu heldig! Dette fikk vi se.

Vi s dde mennesker bli flyttet og ordna p, vi s syke mennesker d, vi s slektninger som svimet av, vi s mennesker bli tent p og kremert, vi s barn gravei den hellige elven etter gulltenner og mynter, vi s asken som blir dumpet i den hellige elven stige samtidig som barna gravde.


Her ser Kristin og Nicolay ned p de ulike blene. Nr de har brent opp kostes de ut i elva dere ser bak.


Denne mannen dde for to timer siden. Ritualet sier at snnen skal g tre runder rundt den dde og deretter starte flammen ved munnen (fordi hodet anses som urent). Her legger han en brennende fakkel i munnen p sin far.

Vi dro videre, litt bettuttet med aske i nesa, til Buddahnat. Veldig kjedelig attraksjon, og stusselig mat. Deretter bar det rett p shopping! -Vi er i pashmina heaven.



Her er vi foran Boudahnat.


Med menneskeaske friskt i minne kjpte vi munnbind.


I dag har vi solt oss p terrassen.

Og selvflgelig har vi et nytt bilde av vrt boforhold.


I vrt palass kan vi lukte p trre blomster hver eneste dag.

Hund-manduuuu

Frste hele dag i Kathmandu pnet p best mulig mte. Vr egen kokk hakket grnnsaker i hytt og panne, men mtte legge alle grnnsakene p vent da vi heller bestilte vanlig speilegg. Kjipt for han, digg for oss.

Speilegg med pommes frites er forvrig anbefale.

Deretter bar det ut i den store by med taxiturer i st og vest.


Nicolay og Yngvild foran buddhist-bygg. Dagens frste attraksjon.

Frst bestemte vi oss for vre flinke, og dro til Patan Durbar Square. Her krevde de 200 grninger fra alle utenlandske, mens en hvilken som helst nepp'aleser fikk vandre fritt inn. Derfor prvde vi snike oss inn. Det klarte vi ikke. Litt flaut tusle til billett-skranken med politi-eskorte.

Museer er kjedelig. Derfor dro vi heller til den andre siden av byen - Thamel - som er Kathmandus shopping-mekka. Gatene i Thamel er stappfulle av pgende selgere som prakker p deg bde feler og syngende boller, mens doplangerne tilbyr deg hasj og andre stsaker p hvert et gatehjrne.

Etter et par hflige "nei takk" og "ellers takk", gikk det fort over til "f den jvla fela ut av trynet mitt!" og "j' skal gi'r syngende boller, jeg!". Alt p norsk selvflgelig.



Nicolay er selvutnevnt kartleser, og har n full oversikt over byen. Mener han selv.


Avstandene mellom de virkelig gode shoppingstedene er litt for lange for oss late turister.





Med take-away thaimat og nye klokker, briller, klr og tolv nye DVDs, rundet vi av kvelden med hjemmekos.


Thai-take-away inntas p gulvet. Dette er p rommet til Yngvild og Kristin i tredje etasje.

Maoister dela/reddet hjemtur

Vi er i Kathmandu! SIVILISASJON! MENNESKER! MAT! GODTERI!

Men nok om det. Vi skal jo selvflgelig fortelle dere aaaalt om grsdagen, vi vet dere er nysgjerrige.

06.30 troppet vi opp til forventet frokost p bordet fordi vi skulle avgrde 07.00. Men i skilpadde-landet var selvflgelig ingenting klart, og det tok 15 minutter fikse tre boller med cornflakes og varm melk. Dagens nyttige info.

Da vi satt "trygt" i bussen (sammen med 30 svette nepalesere) bar det av sted! Etter 5 min stoppet vi for slippe av noen for s ta p ti til. Etter 15 min stoppet vi fordi de ti nye hadde glemt tisse fr de satt seg p bussen. Etter 30 min stoppet vi fordi de opprinnelige passasjerene ikke skjnte at de kunne tisset frste gang. puh...

Bussen var like bra som bilen:



Etter tre timer kom vi endelig til Cherikot - ca. 1/3 av veien eller 4/12. Her stoppet vi NOK EN GANG. Vi tenkte at et eller annet dumtryne hadde glemt tisse, men det viste seg at Maoistene ikke slapp oss forbi. Vi mistet all livsglede da vi hrte ordene "denne bussen skal ikke til Kathmandu i dag".

MEN siden vi er s godt likt, evt at vi ly p oss et sykt viktig mte i Kathmandu, kom det en bil og hentet oss!!



Her stod vi i to timer og ventet p bilen vr. Resten av gjengen mtte gen halvtime til nrmeste sentrum for ta offentlig transport. Loosers.


Vel fremme i Kathmandu ble vi vist til SN Powers gjestehus. Vi forberedte oss p fellesdusj og litt shabby do. Vi kunne ikke tatt mer feil. Tre etasjer, fem soverrom, egen kokk, egen vakt, eget aggregat, tre vaskekoner (som bretter klrne vre) og hotell csar-trapp (dette vil dere f se mer av senere).


Dette er foran inngangen til spisestuen.

Etter en lang dag ble vi invitert ut p middag av sjefen i Himal Power Limited, Tom Solberg. Han hadde med hele familien og vi ble kjent med hans datter og noen venninner av henne. De tok oss med p casino og videre p noen utesteder.



Vi lrte at det ikke finnes noe grense for hvor mange man kan putte inn i en taxi.


Nicolay og Kristin og en lykkelig nepaleser.


Tom var litt forsinket til middagen.... Dette er alts fr vi dro ut.

Siste dag i ingenmannsland

N er vi endelig ferdig med alt det journalistiske og kan gjre det vi kom hit for: SLAPPE AV!

I gr fikk vi en omvisning i kraftverket og faket at vi filmet s alle de sm menneskene her skulle bli glad. Det ble de.

I morgen skal vi ta buss til Kathmandu. En stygg, liten buss uten AC, sammen med sykt slitsomme mennesker som vil snakke med oss hele tiden. Nrhensikten vr hittilhar vrt f kontakt med mennesker, har vi mttet vre hyggelige og hele tiden prate engelsk. Det er slitsomt!

Ner vi klare for vre overlegne nordmenn som ikke interesserer seg for allerundt.Vi har derfor diskutert hvor mange reisesyketabletter vi kan ta for svime av i syv timer, uten d. Kom gjerne med forslag!


Det var pkrevd med vester og hjelmer. Vi var kjempefine!


Nicolay og Kristin lrer alt om vannkraft. Kjempenyttig


Ivrige journlister


Vi fant ut, den siste kvelden p dette gudsforlatte stedet, at de selger l i messa. lykke


Vi slapp inn en giftig edderkopp



I dag er mange p face. I hp om sl ny leserrekord (den nvrende er p 70) legger vi derfor ut nepalpenals hittils sykeste opplevelse.

En edderkopp p strrelse med en skikkelig stor edderkopp.

Og: vi slapp den rett inn i huset vrt. Etter ha fanget tarantella'n i et glass, slang vi den rett i do. Men den lille rakker'n ville faen ikke d! Etter gjentatte "flush" og Kristins halve desiliter drikkevann, l den lille djevelungen fortsatt i vannskorpa og plaska. For livet. Men det vesle krapylet mtte se seg sltt til slutt.

Litt senere p kvelden ble vi informert om at den sorte enka mest sannsynlig var svrt giftig. Det er vi glad vi ikke visste da det stod p som verst.

"Give me Kristin"

I gjestehuset vi bor i er det en telefon. Telefonnummeret hit er TYDELIGVIS offentlig kjent i landsbyen. Dette har vi etter hvert ftt merke. Kristin, som er det eneste navnet de klarer si, blir stadig oppringt av friere!

For ti minutter siden ble hun tilbudt hovedrollen i en nakenfilm, i morges ble hun tilbudt et hyggelig kjrlighetsforhold, og i gr ville de veldig gjerne mte henne p broen. Vi sparer dere for de hyggelige detaljene, men dere skjnner tegninga. Yngvild ler godt nr de prver si navnet hennes - gir opp og heller spr etter Kristin.

Ikke bli bekymret, vi tar det hele med ro. Sikkert noen som morer seg stort p vr bekostning!


Ellers kan vi fortelle at dette var dagen da Yngvild og Nicolay skulle p fjelltur. Det var gy!


Fjellklatring dagenderp er absolutt anbefale


Her ofrer de geiter til gudene


Yngvild tar bilde av seg selv.



"You are so white" utbrt de lokale gutta da Nicolay tok av seg for bade.


yeah why not

De siste to dagene har vi ftt gjort mye viktig, og derfor vrt litt slkke p blogginga. Sorry folkens - journalistene har vrt p jobb.

Fredag kveld var vi invitert p middag hos en lokal familie. Det var vel og bra det, men det betydde ogs at vi gikk glipp av den ENE dagen hvor de serverte pizza i kantina. Litt betuttet dytta vi i oss den forbanna risen hos den koselige familien. Ris ass. Hele jvla tiden.




Nicolay og Kristin nyter dagens tredje mltid med ris og gul-ggge. Mmmmm..



Huset deres er blant de bedre her, men etter norsk standard var det ikke mye skrive hjem om (men jeg skriver hjem likevel).

Der bodde de fire stk p kanskje 30 kvm, men med innlagt strm og vann flte de seg veldig heldige. Uttrykket "pent hus" fikk ogs en ny betydning: folk strmmet inn under hele oppholdet, og til slutt satt vi 10 stykker og gafla ris. Og lo.

Nicolay fikk ogs muligheten til vise sine fotballkunster da han fikk spille med et guttelag med 12-14-r gamle gutter. I mellomtiden fant Yngvild og Kristin en sevenEleven, eller "et hl i veggen", hvor de solgte whisky, l, brus, potetgull og KitKat-sjokolade. S vi kjpte like s greit alt sammen. Da vi forlot sjappa ropte de "come again tomorrow!" og var tydelig storfornyd med ha casha inn et par tusen rupies.




Nicolay klarte svidt henge med 12-ringene



Deli Deluca i Nepal.


Kristin brukte en halvtime p gjette at hun var Phillip. (Nicolays venn)


Leif er den eneste norske her nede. Han virker litt preget..


Whisky og cola slr aldri feil.


finne Kit Kat og potetgull fortjener en feiring.




Les mer i arkivet April 2010 Mars 2010 Januar 2010
hits